Han er ufrivillig morsom når han forteller.
– Jeg skulle lage pornopung…
Først forteller han om valgets kvaler. Bruker man høvel, voks, eller krem? Han forteller ikke hvorfor han skal fjerne hår fra pungen, bare at det er et behov som har meldt seg. Hva vet jeg? Kanskje han skulle lage en kringle, bare omvendt, og et annet sted. Kanskje han hadde lest boken, eller sett en film.
Valget falt på krem.
Det er mulig han hadde forsøkt voks og høvel tidligere. Han forteller rett frem, nesten uten adjektiver. Han valgte krem, han smurte på krem av typen “armhule”. Så ringte det på døra.
Slåbrok og løs bokser er greit nok. Svigers kommer. De blir til kaffe, svigers skal alltid ha kaffe. Selv om de ikke har noe mål med besøket, skal de ha kaffe. Kanskje kaffe er formålet med besøket. Han spør ikke om slikt. Han aksepterer. Nå serverer han kaffe, fordi han er alene hjemme. Ellers ville hun sannsynlivgvis satt på trakteren. Han hadde samme begrunnelse for å smøre inn pungen med krem (“armhule”) akkurat da også. Det var en anledning.
Det begynner etterhvert å svi. Svigers liker å prate. Han synes ikke at han kan si at han har krem av type “armhule” på pungen, og han tenker at da virker det i alle fall. Det blir etterhvert så ille at han ikke klarer å sitte helt i ro. Fint, tenker han, da blir det i alle fall glatt nok. Han er en positivt tenkende ungherre.
Svigers går endelig. Han tar seg tid til å rydde bort kaffekoppene.
Kremen har funka. Når han skyller (aaaaauuuuuuu) ser han at alt som heter hår har forsvunnet. Når han tar tak i ballene sine, så kan han vaske av det ytterste hudlaget også. Ballene ser nyfødte ut, ikke 400 år gammel som de pleier. Når han har skylt av seg alt, og tror ballene også kommer til å gå i oppløsning og skylles ned i sluket – er han mer enn nyfødt.
Ballene ser ut som kjøttsår.
Han fortsetter med en nøktern historie om hvordan det var å sitte, at kontakt med stolseter ikke var spesielt ok, at kontakt med innersiden av lårene (hudkontakt, nei – kjøtt mot hud, ja) ikke var særlig greit det heller.
Han trengte en krakk med hull i, og hadde det ikke.
Det var ingen ubetinget suksess når dama kom hjem heller.


10 comments
Comments feed for this article
02/06/2009 kl. 9:31 pm
Sandri Pathfinder
(humre veldig kneggete) Tross alt bedre enn pinsett likevel eller?
02/06/2009 kl. 10:21 pm
Sandri Pathfinder
Ikke deg? Syns den ene skallen der oppe var prikk lik din – haha
02/11/2009 kl. 10:49 am
Lurepussa
Hehe… Vanvittig bra skrevet! Sitter og flirer og ser for meg kjøttbollene… Likte spesielt avslutningen om kjøtt mot hud…. Priceless!
02/11/2009 kl. 10:53 am
mairmog_8
Ha ha ha, takk for en god latter! Men stakkars mann, -han har all mulig medfølelse fra min side! Huttetu!
Artig skrevet!
02/11/2009 kl. 10:54 am
mairmog_8
PS: Og bildet er også stilig! Kjekk mote for mannfolka dette, hva? Og mye finere enn hentesveis, i alle fall!
02/14/2009 kl. 1:37 pm
Valentinerballer | Bookmark this page
[...] å presentere tingene sine pent for sin elskerinne på Valentines day. Da kan man ikke gjøre som min nevø gjorde (beklager selvmarkedsføringen, men den er verd å lese – for nye [...]
02/14/2009 kl. 9:34 pm
Redneck
Fantastisk! Terningkast 6
02/14/2009 kl. 10:02 pm
arthur_park
Takk Bruce
06/11/2009 kl. 11:10 am
Valentinerballer « Bookmark this page
[...] å presentere tingene sine pent for sin elskerinne på Valentines day. Da kan man ikke gjøre som min nevø gjorde (beklager selvmarkedsføringen, men den er verd å lese – for nye [...]
07/06/2009 kl. 5:36 pm
Ukas Arthur | Bookmark this page
[...] Kjøttsår er praktfull, og kan enda males med enda bredere pensel hvis nødvendig. [...]