Arthur havarert på Oslofjorden

Plutselig gikk lyset, og det ble stille. Passasjerene kikket seg rundt, kikket på hverandre – smilte forsiktig. Ferga dreide styrbord, mot fyret – og seig sakte, uten motorkraft – rett mot. Folk som vanligvis ikke snakker med hverandre, eller som vanligvis ikke snakker – snakket, og med hverandre.

– Nå smeller det!

En svær lyd kom utenfra, folk kikket seg

Arthur (og Ahmadinejad) oversatt til tyrkisk

Ethvert skrivende menneske setter pris på å bli oversatt til andre språk.

Arthur er oversatt og har blitt lest av en tyrker (sannsynligvis).

Innlegget Ahmadinejad har i alle fall blitt konvertert av Google – en eller annen tyrkisk-lesende klikket “oversett” – og det havnet altså ut slik.

Tyrkere som leser dette, kan dere sjekke om gramatikken til google er korrekt?

Nyanser av grått

Hvis man bare tar høyde for svart og hvitt, så hevdes det at det finnes 256 nyanser av grått. Så kan man varme grå med andre farger, eller kjøle den ned til kald. Jeg har lest at gråfargene er katalogisert til i overkant av 800. Det er mulig og sannsynlig at det finnes flere på skalaen mellom sort og hvitt – men vi trenger sannsynligvis ikke mer enn de drøye 800 navngitte nyansene.

Det er litt sånn i hverdagen også, når vi snakker sammen – at vi kan tenke oss å huske at det er minimum 256 mulige nyanser i hva som blir sagt – og hvis vi tilsetter farge: over 800 navngitte.

Arthur kikker sak for sak på Frp’s partiprogram (J-K)

Del 3

• Justispolitikk

Frp er opptatt av innbyggernes trygghet, styrke straffesakskjeden, slik at alle som blir dømt for noe, havner i kalaboosh raskere enn de klarer å si “kausjon”- (Det er bare på film, ikke her…). Synlig politi, flere utdannede politimenner. Skjerpe straffen for vold og sedelighetsforbrytelser. Ingen strafferabatter! Politiet skal bevæpnes, og det skal ikke gis kvantumsrabatt når man har flere lovbrudd. Arthur henger seg opp i rabattene først. Når jeg fikk fem dager rabatt selv, var jeg glad for å kunne bidra til å være med på å avvikle soningskøene – det ble plass til Røkke raskere – og vi kan fortelle om våre opplevelser, sammen med Flatland for eksempel – om hvordan vi “spiste lakkris” med gutta. Det hadde holdt med fotlenke og takeaway-pizza på døra, for de fleste av oss – og vi hadde sluppet å sende Peppes til fengselsdøra etterpå, som takk for følget.

Bevæpning av politi? Arthur er imot. I tillegg til å ha gjort noe udåd og sittet noen dager, har Arthur vært ubevæpnet Nato-soldat, og senere ble vi pålagt våpen – og klima ble tøffere.

Jeg er også opptatt av innbyggernes trygghet. Det er sikkert Storberget også, selv om det hefter ett eller annet ved avholdsfolk – blant annet at de endre loven for å beholde politidirektøren sin – men lell! Det er klart at voldtekts- og voldsforbrytere skal ha skjerpede straffer.

Men å legge en dom oppå en annen? En nasker ville risikere årevis for å ha stukket med pølser fra Kiwi, samtidig som han har tømt en bod på Rodeløkka (og så videre). Hvor stopper det? Ved dødsdom, som enkelte Frp-ere ønsker godtar at Krekar gjerne må henges hvis han returneres til der peppern gror?

Også her er det kostnader uten inntekter. Voldsoffererstatning, gi bedre økonomiske vilkår. Dette er et langt avsnitt, men Frp mener mye. De ønsker ikke religiøse symboler (eller politiske) på uniformene, en appendiks som kanskje kom ettet hijabdebatten, som var nyttig å slenge på partiprogrammet? De ønsker også å utvise utenlandske statsborgere som begår kriminelle handlinger med strafferamme over tre måneder, uten å utdype hva de mener med utenlandske statsborgere. Jeg nevner at Krekar ikke er dømt til noe med strafferamme over tre måneder. (eller husker jeg feil?)

• Kommunepolitikk

Frp står for en nytenkende kommunepolitikk, og nedlegging av fylkeskommunen – større lokaldemokrati. Som punkt nummer to, sier de at kommunene selv må få bestemme om de skal ha asylmottak eller ikke. (Afrika får ikke bestemme om de skal ha asylmottak eller ikke. Afrika skal være takknemlig). Arthur mener at asylpolitikk er en nasjonal oppgave, og gjenstridige kommuner skal ikke ha vetorett hvis staten mener at staten trenger. Eidsberg kommune skal heller ikke legge seg opp i utenrikspolitikken, eller ha vetorett på statsbudsjettet.

Frp vil forby eiendomsskatt, og innføre direkte demokrati, med folkeavstemning på torgene (slik jeg oppfatter det). Så et direkte sitat: “Være fordomsfri i forhold til hvem som produserer tjenester på vegne av kommunene. En privatansatt sykepleier har ikke mindre omsorgsevne eller empati enn en offentlig ansatt.”

På dette punktet velger altså Frp å være fordomsfri.

Arthur gjeninsetter Erna hvilken dag som helst. Hun var en god kommunalminister.

• Kommuneøkonomi

Styrke kommuneøkonomien, la mer av pengene bli igjen i kommunene, øke tilskudd til bygging av sykehjemsplasser, konkurranseutsetting an mass.

Frp vil både la penger bli igjen i kommunen, samtidig som de tilfører mer. Det er mulig det er nødvendig i de kommuner som er under administrasjon – men hva med de andre? Og nok en gang, hvor kommer penger fra?

Nå har vi kommet til “K” i programmet – har blåst forbi “I” fordi det ikke var et eget punkt for Inntekter. Vi får se når vi kommer til O for Olje. (Toget for G for Gass har Gått).

• Kulturpolitikk

Frp vil la folket bestemme. Arthur har tidligere produsert “Kulturscenario 2019″ og henviser til det før jeg kikker Frp enda nærmere i kortene. Værsågoid!

(Det var vel egentlig Shouter som produserte dette scenarie – ha meg unnskyldt for dette midlertidige alter ego)

Essensen til Frp er at folket skal bestemme hva kultrur er. Arthur mener at folket ikke er kvalifisert – og da i betydningen av folket, som i “folk flest” som også Arthur er en del av. De ønsker også å kutte i garantilønn og stipender. Arthur er vel mer på den siden at vi må støtte kunstnere, fordi det er vanskelig å leve av kunst – hvis den ikke er av typen Sputnink, og/eller vi kun ønsker Marianne Aulie og denne Sand-mannen på veggene våre.

Vi må bare sørge for at det ikke er bukken som passer denne havresekken.

Arthur kikker sak for sak på Frp’s partiprogram (F-H)

Del 2

• Familiepolitikk

Frp vil øke barnetrygden. Frp vil styrke kontantstøtten, og gi fradrag for barnepass. Her er vi nesten i gamle Sovjet, der mødre (og foreldre) var helter av Sovjetunionen – og hvis man bodde nord for polarsirkelen, fikk man reise på ferie til nesten ingenting ved Svartehavet. Oppdragerfunksjonen skal tilbakeføres til familien, ikke til skolene og andre offentlige organer. En fin tanke. Gjelder dette også innvandrerforeldre?

Her er frieriene til barnefamiliene åpenbar. De sier kanskje senere hvordan de skal dekke inn kostnadene.

• Finanskrisen

Her vil Frp som første punkt gi skattelette til pensjonister og lønnstakere (trygdemottakere unntatt). Deretter vil de redusere arbeidsgiveravgiften for oss over 62, øke vrakpanten til 22000 (Good bye Golf), bygge mer veier og sykehjem, forske og utdanne, øke bevilgningene til kommunene, ooooig øke permitteringstiden til 52 uker. Voila, finanskrisen er løst? Nei, sikkert ikke – dette ser ut til å være ekstraordinære tiltak, på toppen av tidligere lettelser for folk og næringsliv. Hvis det hadde vært ordinære tiltak – så hadde det ikke vært finanskrise.

Her er det likevel ansvarlighet, staten skal bruke mye penger i krisetider, og knipe når det går bra. Frp tar det likevel enda lengre enn regjeringen – med vrakpant og annet P4-snacks. Arthur kan for lite finanskrise. Arthur har sykt større økt kjøpekraft i år kontra i fjor.

• Fiskeripolitikk

Frp vil øke frihandel, minske byråkratiet, forvalte bærekraftig, ha en forutsigbar reguleringsmodell, kontrollere ukontrollert fiske – og ha en mangfoldig flåte, og redusere særavgifter. Nå føler Arthur at han gjentar seg selv, eller heller – at han gjentar Frp. De skal redusere særavgifter, altså gi noe til fiskerne også, i form av penger.

Selv om jeg har nordnorsk blod (hvis det er mulig) i årene, så er jeg for lite dreven på fiskeri og greier. Det er klart vi ikke skal ha unødvendig byråkrati – og det er klart vi skal ha det så forutsigbart som mulig – innenfor rammene av hva forskere sier til enhver tid om mengden fisk i havet.

• Forskningspolitikk

Her er Arthur på tynn is, Frp mener mye – og er sannsynligvis mer kvalifisert enn meg å mene noe. Jeg har hengt meg opp i to greier – og nå må dere ikke bli svimmel om jeg snur og kursiverer Frp denne gangen. “Arbeide for at også forskere som har motforestillinger til dagens klimapolitikk får forskningsmidler, for derved å fremskaffe et bredere grunnlag for politiske beslutninger.” Dette finner jeg rart. det er et snev av logikk, men hva hvis de finner at vi har tatt feil, og så tar de feil?

“Ha en markedsbasert støtteordning for forskning, fremfor en tung, byråkratisk støtteordning.” Hvis det er slik, så er jeg enig. Innovasjon Norge som støtter bønder som driver som bønder, er ikke innovasjon i mine øyne.

Frp ønsker å satse på forskning, med mye penger.

• Forsvarspolitikk

12 mrd (ni nuller) til forsvaret de neste fire årene, i tillegg til å bidra til store materialanskaffelser utenom disse ekstra midlene. Styrke hær, sjø, luft, HV, kystvakt, og utenlandsoperasjoner. Forsvarssjefen legger en pragmatisk FRP-stemme i urnene – og oppfordrer alle fra korporal til general å gjøre det samme. Var det ikke gøy å være forsvarssjef tidligere, så er det i alle fall det nå.

Å herregud som vi skal krige! (Ja det er viktig med et sterkt forsvar, men hvor sterkt?)

• Helsepolitikk

Mere penger ut, nå har Arthur litt ryggvondt etter å ha lest masse – men det skal gis garantier, det skal øremerkes hundrevis av millioner – i det hele tatt blir det enkelt å bli sjuk og gammel i dette landet, og alle syke- og hjelpepleiere kommer til å ta etterutdanning – og det skal slettes gjeld – noe Hanne Harlem sikkert er glad for, og sikkert ikke, på en måte. Pasienter skal få valgfrihet, det liker Arthur, og staten skal ha ansvar for finansieringen – som igjen skal følge pasienten.

Nå, en strekk.

Arthur kikker sak for sak på Frp’s partiprogram (A-E)

Når alle andre skal ta Frp på alvor, så hvorfor ikke Arthur? På heimesiade deira finner jeg – under Fanen (djevelen) “Vi mener” – noen reelle fakta. De begynner med (jeg tar det som er viktig for meg):

• Arbeidsliv

For folket, de arbeidende som mister jobben, vil de senke dagpengesatsene. De vil gjøre det enklere å åpne for midlertidige ansettelser. Frp vil kutte skatter og avgifter for norsk næringsliv, og øke offentlige tilskudd til gründere og nytenkere. Fordi Arthur har vært arbeidssøker, og vet litt om hvor tøft det er å gå på dagpenger – til tross for “maks utbytte”, så er jeg imot dette. Videre er det enkelt nok for enhver arbeidsgiver å kvitte seg med daukjøtt, med det regelverket vi har i dag. Ytterligere lemping på dette lovverket, er ikke hensiktsmessig.

Arthur er for at man gir nok penger til norsk næringsliv og til gründere, men kan ikke nok om hvor mye “nok penger” egentlig er. Det er mulig de har nok allerede, med nyanser.

• Arbeids- og sosialpolitikk

Frp vil gi mer penger til minstepensjonistene (2G). De vil gi mer penger til kjøp av helsetjenester, og ha en nasjonal TT-ordning, øke pensjonen for unge uføre, lempe på arbeidsmiljøloven (nok en gang), styrke AFP. Mer penger, og mer penger – å øke minstepensjonen har vi sikkert råd til, og også øke pensjonen til unge uføre. Arthur leser mest at Frp innledningsvis ønsker et lykkelig usa-samfunn ,der “Norge er mulighetenes land”.

Jeg liker at Frp mener vi er ansvarlig for egne liv, uten at en stat nødvendigvis skal ta fullstendig ansvar for den enkelte. Jeg leser også at Frp ønsker å bli kvitt helsekøer, og å få folk raskere ut i arbeid igjen. Det tror jeg alle andre partier også er opptatt av – og er usikker på om Frp har mer tørt krutt enn de som har drevet i gamet i mange år.

• Asyl- og innvandringspolitikk

Vi tar imot for mange, sier Frp. Ingen skal forskjellsbehandles, like rettigheter. Kirkeasylanter skal arresteres, gå inn i kirkene. Lukkede asylmottak, obligatorisk helseundersøkelse av enkelte grupper (strider mot like rettigheter – ingen forskjellsbehandling), ikke akseptere parallelle samfunn, flere innvandrere ut i arbeid. Det er ikke sånn at Norge tar imot Asylsøkere. Vi tar imot noen hundre flyktninger – og det klarer vi. Asylsøkerne leverer seg selv – og det kunne vi kanskje gjøre noe med. Arthur gidder ikke minne leseren på hvem som historisk ikke brydde seg om kirkerommet, og beskyttelsen kirken kan gi – men det marginale antall kirkeasylanter er sannsynligvis en fin symbolsak, der Frp viser handlekraft – men hvor Arthur ser Frp’s sanne ansikt.

Det er ikke sikkert vi skal ha lukkede asylmottak, men vi kan ha ett. Vi har ulike typer mottak, og det er ingenting i veien for å ha ett eller to der vi plasserer folk som ikke bør ut annet enn med tilsyn. Fengsel, heter det visstnok – der man havner når man har gjort noe straffbart. Man kan ha mottak med adgangskontroll.

Helseundersøkelse, jeg skjønner det er et kinkig tema. Spørsmålet er om man kan lage særordninger for folk som driver å tukler med ungene sine, og det kan man sikkert, hvis man vil.

• Bilpolitikk

“Engangsavgiften ved kjøp av ny bil, årsavgiften, omregistreringsavgiften og avgifter på drivstoff skal reduseres, ikke økes. En kombinasjon av økt vrakpant og avgiftslettelser på nye biler er nøkkelen til bedre trafikksikkerhet.” Musikk i en ung Arthurs ører. Mer penger til folket – og mer bil. Av og til musikk i en eldre Arthurs ører også, det er lett å forstå at vi blir besnæret av det, når det går direkte på lommeboken vår.

• Eldrepolitikk

Frp tar eldrebølgen på alvor. Fint! Det ser ut til at det går ut noe mer penger her også, etter gjennomgang av gravferdsstøtte, etter å ha gitt mer penger til forskning, – senket egenandelen, – gitt mer oppfølging i hjemmet, – bygge enda mer omsorgstilbud.

Arthur tror at også de andre partiene tar eldrebølgen på alvor – og at cappucinoen er sikret for meg når jeg flytter inn på enerom på Sofienberghjemmet, eller ett av de andre nye. Det er mulig at Høyre og Arbeiderpartiet ignorerer prognosene fra SSB – men jeg tror det liksom ikke. Endring av egenandelsgrensen fra 1700 til 1500 betyr lite, spesielt siden minstepensjonen er økt med Frp ved makten. Her er det ikke gi og ta, her er det gi og gi.

Så langt ser jeg ikke at mine egne barn er trygge når de skal på Sofienberghjemmet. Mulig de må klare seg med egeninnkjøpt pulverkaffe fra EuroPris.

• Energipolitikk

Frp vil ha mer av alt, vannkraft, oljeleting og -opptak, forskning, – og atomenergi. Dette er Arthurs lille sorte hull, men er usikker på om det er smart å ta all oljen vår opp, overalt – så fort. Dette var åpenbart allerede før tenårene var slutt, at olje i havbunnen var som penger i banken.

Jeg lurer nå på – etter å ha kommet til “E” i partiprogrammet – om Frp skal fikse alt på fire år, og betale det med resten av oljen vi har liggende.

…eller har du bare blitt dummere etterhvert?

Var du dum ved fødselen, eller bare ble du dummere fra du var født og frem til nå?

Jentungen på elleve ringte hjem, snakket usammenhengende, fortvilet, gråt – det tok tid å få ut av henne: “pust rolig nå, snakk langsomt” – noen hadde stjålet sykkelen hennes. Sykkelen, den som var verre å være uten en dag, enn det var å få en uke husarrest, den hun låste bare hun snudde ryggen til et øyeblikk – bare ikke da.

Hun har aldri fått husarrest. Jeg håper du forstår at jeg så for meg svære bøllefrø av noen unger, som hadde tatt sykkelen hennes, og bare stukket med den. Jeg klarte å opparbeide meg en hel del berettiget harme, tok med min kvinne opp i gaten til jentungen – marsjerte opp, forbannet de dumme ungene på veien opp – vi oppildnet hverandre, hun hadde jo vært så fortvilet at hun nesten ikke klarte å snakke, og der!

Der oppe sto en gjeng småjenter. Jenta vår, en venninne, og to enda mindre jenter. Tårene rant, hun var rødøyd, hikstende – og så – så pekte hun på de to enda mindre jentene og sa: “Det var de to!”

Tenk at det enda fantes stim igjen, det tar ikke tid å bygge op sinne, redsel og engstelse, det er gjort på en telefonsamtale. Det tar litt tid å bygge opp under den, det blir litt damp, og det må ut. To litt større jenter har kommet til, de ser det er et opptrinn på gang og henger ved gjerdet. Jeg slipper ut dampen:

Var du dum ved fødselen, eller bare ble du dummere fra du var født og frem til nå?

Min kvinne ser på meg, sånn hun kan – sånn bare hun kan, med en gang hun hører det som står foran komma, det lyser “impulskontroll!” av øynene hennes – jeg forsøker å ta meg inn, men klarer ikke å spise opp ordene etter. “…og “frem til nå” blir til en mumling, knapt hørbar, men de to jentene ved gjerdet har likevel fått med seg essensen i budskapet.

Jeg har ofte lurt på om jeg har evnen til å skamme meg, og svaret er i grunnen ja. Først når min kvinne kikker på meg – ja jeg vet at jeg skulle stappet inn en fot i kjeften istedenfor – deretter når foreldrene kommer opp for å avklare – og jeg tar selvkritikk. Jeg kjenner også, når jeg skriver – at det er mulig å skamme seg sånn i etterkant – ikke veldig, men det er der.

Jentungen har fått en leksjon i overreaksjon, hun også.

Duft av syrin

Tenk å være oppkalt etter en blomst, oppkalt etter syrin -tenk at hun kommer ut nydusjet, at hun kommer inn i armen, hvilende på sofaen, duftende og frisk, fremdeles med vått hår, det legger seg på skjortebrystet mitt – som blir gjennomvått, og det gjør ingenting. Tenk å leve opp til navnet sitt, å dufte så flott, å blomstre like vakkert.

Det hadde vært noe annet å være oppkalt etter en gaselle, for eksempel, og vært feit som fy – eller ikke luktet som, eller blomstret som syrin. Tenk også, å ha fødselsdag rundt St. Hans, når alle andre har sluttet på skolen, og har reist på ferie – og man må feire fødselsdagen sin før skolen slutter, for å få med skolevenninnene – det er nesten like kjipt som å ha bursdag lille julaften, det er kanskje bedre med slutten av juni likevel, for hele sommeren ligger ubrukt fremfor.

Det står to sånne trær rett utenfor døra, som påminnelse. Tror du jeg hadde glemt? Jeg sa ikke noe, skrev ikke noe – sendte ingenting. Det er vanskelig. Unnskyld? Jeg har sagt det hver dag, fra da til nå, jeg kan liksom ikke holde kjeft mer, jeg må skrive det, sende det – Jeg har hvisket gratulerer med dagen, hver morgen, og nå, når de har sluttet å blomstre, sluttet å dufte – skriver jeg.

Vi var på hytta, det kom en nisse, du satt i lotus i København, det var 17. mai og vi gikk hele Oslo i tog sammen, helt opp til Slottet, og jeg syntes alle kikket fordi jeg var voksen i barnetoget. Har du tatt vare på den rosa ponchoen – hvordan er det å være tenåring? Husker du vi grein i London en julaften og sa “aldi mer”? Jeg var full, du var barn. Det hendte jeg kjeftet. Jeg lover deg: Magen min har ikke blitt særlig mindre, det er fremdeles mulig å sprette på den, og jeg har sluttet å være sjørøverkaptein.

Voksne gjør sånn. Er det ikke idiotisk? Det er derfor, vet du – fordi vi voksne gjør som vi gjør, at det blir som det blir. Jeg savner deg, har dårlig samvittighet, og har hatt det ekstra mye fra syrinene blomstret og til nå – tenker på deg ofte, og ja jøss – jeg tenker på alle sammen som ikke er der mer, men mest du som fikk et halvt liv og et halvt liv og to menn å forholde deg til, og begge ble borte. Jeg håper og tror du har fått tilbake i alle fall èn.

Hva kan jeg gjøre, annet enn å lure på hvordan det er å være tenåring, (Tenåring?, khoda je man som tiden flyr. Det heter fjortis nå) lure på om guttene står på døra, og om lure noen med ansvar har hagle å jage de vekk med? Jeg tenker jeg mistet et liv, eller ikke mistet – men valgte et nytt, et annet. Du er alltid velkommen, kanskje det er for sent – kanskje ikke. Jeg ville ikke passe deg, jeg sa jeg ville være til stede hvis du ville selv. Du var alltid forsiktig, og blyg. Jeg skulle dyttet – “ikke dytt!”

Det er mye “skulle gjort”.

Jeg har en avocado til deg også, hvis du vil ha.

Vil du se et triks?

Tavalodet mubarak, alt for sent.

Unnskyld?

Azizam.

Kulturscenario 2019

Fremskrittspartiet er inne i sin tredje regjeringsperiode. De siste to årene har de regjert alene. 10 år tidligere erklærte en kulturpolitisk talsmann at Frp ønsket å ta vare på norsk kulturarv, men at eliten skulle miste sin økonomiske støtte. Hva som var høyverdig kultur, var opp til folket å bestemme.

God dag, pannekake!

Noen ganger er det ikke spørsmål. Man deler pannekakene sine uten å be om noe igjen: “Værsågod, ta så mange pannekaker du vil”

Så hender det at den inviterte sier “God dag, pannekake ” – og spiser til fjeset er stort og – og det er ingen som synes det er noe galt i det. Ingen som sier at du var ikke med å lage mel, å melke ku, å knekke egg – så du får ikke spise heller. Nei, de sier heller: “Er du forsynt allerede? Nei, ta den siste du!”

Så tar den inviterte den siste også.

Men en gang, når man skal sylte agurker eller lage Salsa pomodoro al Basilico, og man trenger hjelp til å skolde tomater eller blande lake – og det ikke er noen der, ingen pannekakespisende mette og fornøyde som er full av energi – ingen i horisonten, men forduftet bak – så står man der nærmest som en

uten å skjønne helt hva som skjedde – og tenker at hvis det blir en neste gang, så blir det ingen pannekake før gjesten har vært med å lage mel, å melke ku, å knekke egg.