Min tidligere medpassasjer på Nesoddsambandet (Kjartan Fløgstad skriver i sin bok, Grense Jakobselv, at Nesoddtangen er smør på flesk på majones. Nes er odde er tange – og det kunne hett odd-odd-odden, og betydd det samme) – Dagfinn Høybråten, har tatt seg bryderiet med å slette kommentarer fra Arthur.

Jeg har ikke sjekket alle, men i innlegget http://dagfinn.vgb.no/2009/08/11/ap-slar-f%C3%B8lge-et-stykke-pa-vei/ er kommentarer fra Arthur som blåst for solen.

Kosmetikk, kanskje? Det passer ikke å skrive i en kommentar at det ikke er sikkert at Krf har funnet opp kruttet. Det passer ikke å skrive at deter kjedelig å lese om politikere som hyler om hvem som kom først, at dette spillet faktisk er et spill, og hvis vi går tilbake til 1905 så har nok alle politiske partier foreslått det meste oppigjennom – blant annet så hevder man at Jens har forelsått en hel masse ting som Carl ble hundset for å foreslå for et tiår eller to siden.

Si at Arthur tok feil, at Arthur var uetterrettelig, at Dagfinn har rett – at mitt politiske inspill (oppgulp) var på siden av saklig. Hva er korrekt da? Slette kommentaren, eller bare si: “Arthur, nå har jeg lyst å ta deg med på en liten logisk reise…”

Du kunne belært meg, Dagfinn – du kunne parkert meg med god retorikk.

Istedenfor sletter du det som ikke passer å lese.

Den eneste politiker før deg, som har gjort det samme – var Bjarne Håkon i samhandlingsbloggen. Samme kommentar, to ganger. Siste gang lot han den stå, og sa “beklager”.

Han har i alle fall en kontur (på bloggen sin, naturligvis).

Jeg venter naturligvis en unison bloggindignasjon, men har ingen forhåpninger. Det jeg kan gjøre, som “straff” – er å legge dette innlegget ut på www.forfatterbloggen.no. De har en sykt bra google-funksojn, så hvis noen for eksempel googler Høybråten sammen med “sensur” eller “kommentar” (eller hva annet jeg ønsker å legge i teksten) – så kommer det opp på førstesida til Google (eller hvilken som helst annen søkemotor).

Jeg husker tilbake til den tiden da Lars Roar Langslet fikk navnet Angst fra Forfatterforeningen. Det var gøy, selv for en unggutt uten politisk interesse, men med interesse for å lytte på radio og greier.