Såpeskum

Boblene lager topp på badevannet, det freser nesten uhørlig etterhvert som boblene sprekker. Midt oppi den hvite overfloden dukker du opp. Smilet først, så du. Egentlig liker du ikke badekar, men du var kald, og når jeg lovet å komme i, og å ikke stå i profil, så skummer du også. Skummer og freser, av varme og av glede.

I’m coming in. Beina først. Det er varmt og det kiler i legghårene, jeg setter meg, presser litervis av vann ut over badegulvet. Ooops! Nææææ, det jø’kke no. Karet er trangt, vi tvinner bein. Jeg ser blikket ditt, you cunning woman! Du var ikke kald inn i margen, du var heit. Det er derfor vi er i badet. You cunning you, hold bena dine i ro!

Du tvinner bena dine ut av mine, snur deg, står på alle fire. Baken din, nesten like hvit, stikkende opp av boblene, bare annerledes hvit. Hvordan lærer man å vifte med den? Ingen vifter som du. Ryggen svaier, forsvinner ned, og opp på andre siden du i halvprofil, med vått hår, langt hår, svart hår. Svart, ikke sort. Du æ’kke god! Vet du hva du gjør med meg? Gud, for en idiot jeg er som spør.

Duften din overdøver såpelukta. Det er ikke så stort, dette badekaret. Hvem fucking bryr seg. Jeg reiser meg til nødvendig høyde, griper fatt i håret ditt. Setter deg i bevegelse. Lager bølger i huden din.

Tømmer badekaret.