You are currently browsing the tag archive for the 'bluferdig' tag.
– Hvorfor kommer du for sent i dag?
Frøken, som elleve år senere skulle overraske barn og mann med å henge i trappegangen fra andre til første, var lett oppgitt over den stadige forsentkommingen. Gutten hun var oppgitt over, var selv oppgitt over til stadighet å komme med nye forklaringer, men siden hun spurte, så svarte han sannferdig. Denne gangen:
– Mutter og fatter sloss i entreen i dag, så det var litt vanskelig å komme ut døra. Jeg bare ventet til de var ferdig.
Frøken ristet oppgitt på hodet. Hun kikket ut over fjerdeklassen sin. Noen elever kikket ned i pulten, mest jentene. Gutter gliste. Noen mumlet seg imellom, andre mumlet til seg selv. Gutten kikket henne rett i gluggene fra første pult på midtrekka; åpent, utfordrende.
– Vi må arbeide med bluferdigheten din.
Det var hensyn å ta. Hun hadde ikke spesielt lyst å sende med melding hjem. Gutten hadde nok. Hun kunne ikke sende brev til foreldrene om foreldresamtale. Om de kom, om en av de kom – så ville tema være ubehagelig. Hun avvæpnet ham med et lett oppgitt smil, og noen rødflammende flekker i ansiktet. De la ned våpnene.
Skam deg for din ærlighet, den har ikke noe på gata å gjøre!
Fuck you hvis livet er sånn at det ikke tåler offentlighetens lys.
Til helvete med deg – og rett i gapestokken – med deg, med oss.
Med meg.
Kommentarer