You are currently browsing the tag archive for the 'politikk' tag.
Støre åpnet med denne for tre dager siden:
Første dag på Twitter, spennende! Politikk, valgkamp, debatt, nye kanaler ut og – håper jeg – nye kanaler inn. Mer følger…
Han fikk over 800 nye følgere Read the rest of this entry »
De som jobber med barnevern i Groruddalen, forteller at barn blir slått hjemme daglig. Ungene får stryk, og lærerne melder det ikke til barnevernet – det vil si at det må brudd og åpne sår til for at det skal være verdt å melde. Juling er normalen i jallaland – Politikerne erkjenner at det finnes slike utfordringer hos enkelte – i enkelte miljøer. Huitfeldt lover en tøffere linje. Abid Raja vil tredoble støtten til muslimske miljøer.
“I enkelte miljøer” i denne forbindelse, er Read the rest of this entry »
Del 3
-
Justispolitikk
Frp er opptatt av innbyggernes trygghet, styrke straffesakskjeden, slik at alle som blir dømt for noe, havner i kalaboosh raskere enn de klarer å si “kausjon”- (Det er bare på film, ikke her…). Synlig politi, flere utdannede politimenner. Skjerpe straffen for vold og sedelighetsforbrytelser. Ingen strafferabatter! Politiet skal bevæpnes, og det skal ikke gis kvantumsrabatt når man har flere lovbrudd. Arthur henger seg opp i rabattene først. Når jeg fikk fem dager rabatt selv, var jeg glad for å kunne bidra til å være med på å avvikle soningskøene – det ble plass til Røkke raskere – og vi kan fortelle om våre opplevelser, sammen med Flatland for eksempel – om hvordan vi “spiste lakkris” med gutta. Det hadde holdt med fotlenke og takeaway-pizza på døra, for de fleste av oss – og vi hadde sluppet å sende Peppes til fengselsdøra etterpå, som takk for følget.
Bevæpning av politi? Arthur er imot. I tillegg til å ha gjort noe udåd og sittet noen dager, har Arthur vært ubevæpnet Nato-soldat, og senere ble vi pålagt våpen – og klima ble tøffere.
Jeg er også opptatt av innbyggernes trygghet. Det er sikkert Storberget også, selv om det hefter ett eller annet ved avholdsfolk – blant annet at de endre loven for å beholde politidirektøren sin – men lell! Det er klart at voldtekts- og voldsforbrytere skal ha skjerpede straffer.
Men å legge en dom oppå en annen? En nasker ville risikere årevis for å ha stukket med pølser fra Kiwi, samtidig som han har tømt en bod på Rodeløkka (og så videre). Hvor stopper det? Ved dødsdom, som enkelte Frp-ere ønsker godtar at Krekar gjerne må henges hvis han returneres til der peppern gror?
Også her er det kostnader uten inntekter. Voldsoffererstatning, gi bedre økonomiske vilkår. Dette er et langt avsnitt, men Frp mener mye. De ønsker ikke religiøse symboler (eller politiske) på uniformene, en appendiks som kanskje kom ettet hijabdebatten, som var nyttig å slenge på partiprogrammet? De ønsker også å utvise utenlandske statsborgere som begår kriminelle handlinger med strafferamme over tre måneder, uten å utdype hva de mener med utenlandske statsborgere. Jeg nevner at Krekar ikke er dømt til noe med strafferamme over tre måneder. (eller husker jeg feil?)
-
Kommunepolitikk
Frp står for en nytenkende kommunepolitikk, og nedlegging av fylkeskommunen – større lokaldemokrati. Som punkt nummer to, sier de at kommunene selv må få bestemme om de skal ha asylmottak eller ikke. (Afrika får ikke bestemme om de skal ha asylmottak eller ikke. Afrika skal være takknemlig). Arthur mener at asylpolitikk er en nasjonal oppgave, og gjenstridige kommuner skal ikke ha vetorett hvis staten mener at staten trenger. Eidsberg kommune skal heller ikke legge seg opp i utenrikspolitikken, eller ha vetorett på statsbudsjettet.
Frp vil forby eiendomsskatt, og innføre direkte demokrati, med folkeavstemning på torgene (slik jeg oppfatter det). Så et direkte sitat: “Være fordomsfri i forhold til hvem som produserer tjenester på vegne av kommunene. En privatansatt sykepleier har ikke mindre omsorgsevne eller empati enn en offentlig ansatt.”
På dette punktet velger altså Frp å være fordomsfri.
Arthur gjeninsetter Erna hvilken dag som helst. Hun var en god kommunalminister.
-
Kommuneøkonomi
Styrke kommuneøkonomien, la mer av pengene bli igjen i kommunene, øke tilskudd til bygging av sykehjemsplasser, konkurranseutsetting an mass.
Frp vil både la penger bli igjen i kommunen, samtidig som de tilfører mer. Det er mulig det er nødvendig i de kommuner som er under administrasjon – men hva med de andre? Og nok en gang, hvor kommer penger fra?
Nå har vi kommet til “K” i programmet – har blåst forbi “I” fordi det ikke var et eget punkt for Inntekter. Vi får se når vi kommer til O for Olje. (Toget for G for Gass har Gått).
-
Kulturpolitikk
Frp vil la folket bestemme. Arthur har tidligere produsert “Kulturscenario 2019″ og henviser til det før jeg kikker Frp enda nærmere i kortene. Værsågoid!
(Det var vel egentlig Shouter som produserte dette scenarie – ha meg unnskyldt for dette midlertidige alter ego)
Essensen til Frp er at folket skal bestemme hva kultrur er. Arthur mener at folket ikke er kvalifisert – og da i betydningen av folket, som i “folk flest” som også Arthur er en del av. De ønsker også å kutte i garantilønn og stipender. Arthur er vel mer på den siden at vi må støtte kunstnere, fordi det er vanskelig å leve av kunst – hvis den ikke er av typen Sputnink, og/eller vi kun ønsker Marianne Aulie og denne Sand-mannen på veggene våre.
Vi må bare sørge for at det ikke er bukken som passer denne havresekken.
Det bruser som en kork Nyco i et halvt glass vann, over kanten velter asylantene – også med oppholdstillatelse.VG melder om dobbelt så mange oppholdstillatelser. Erna Solberg (H) og Per Willy Amundsen (Frp) mener at asylpolitikken er fullstendig ute av kontroll. De hevder Norge er for slepphendte i forvaltningen av asylpolitikken, at vi er sidrumpa og arbeider for sakte.
Amundsen har funnet opp et nytt begrep: “Asyltretthet“. Dette i forbindelse med kommuner som til stadighet må bidra til dugnader for å få bosatt folk med oppholdstillatelse.
I et desperat forsøk på å finne mottaksplasser, har UDI også vurdert hotellbåter og teltleire (igjen) – og ministeren har strammet inn på innvandringen fra 1. juli i år.
Jeg har tidligere blogget om unge asylsøkere – vel unge og unge – de oppgir i alle fall å vøre mellom 15 og 18, men norsk rekord i tenåring er sannsynligvis fremdeles et sted oppunder 40. Det er et spill. UDI er i dialog med Erling Lae om et asylmottak i et tomt kontorbygg på Økern – og Østkantavisa melder at motstanden er stor. Det er liksom nok i den bydelen, man føler ikke for en enda svartere bydel (som om det gjør noen forskjell å slippe en dråpe blekk i et fullt blekkhus).
Nå kunne jeg personlig tenke meg at en organisasjon som for eksempel Human Rights Service yter den service i forhold til menneskerettigheter som forventes av en organisasjon som arbeider med menneskerettigheter – at de taler asylsøkernes sak, men de har tatt ferie. Vi får støtte oss på NOAS, og på SEIF inntil videre, og kanskje Amnesty – hvis det hamres og jamres for mye.
Innttil videre, i denne agurktiden – er jeg enig med Willy i Frp, om at vi har en asyltretthet i Norge. Jeg er like trett av å lese (og skrive) om asylsøkere som alle andre, og er i grunnen fornøyd med at Michael Jackson ble begravet i går. Det var et ok avbrekk i asylhverdagen.
Jeg synes også at Jens (A) kan ta inn over seg kritikken fra Solberg og Andersen, at han – sammen med de andre regjeringspartiene, tenker løsning, tenker over partigrensene – hva med å sette Erna ved roret igjen, slik at det går på kvalifikasjoner og CV fremfor prinsipper og andre politiske sperrer. Når vi har et eldreforlik, så kan vi på samme måte ha et asylforlik. Herrejesus, sett inn Frp om så var, for å få fikset dette asylproblemet en gang for alle. De fikser det, de har svarene, selv på de spørsmål som ikke er stilt. Siv Jensen skal til og med klare å tvangsreturnere Krekar.
Ja, Arthur er trett: asyltrett – mett: asylmett.
Jeg tror likevel at dette varer mye lengre enn Jacksons begravelse. Jeg tror dette å tilpasse seg Europas asylpolitikk, ikke bidrar til færre ankomster på sikt. Folk vil komme, uavhengig av felles europeisk politikk. Vi kommer til å måtte velge å behandle saker raskt, dope ned folk til tvangsretur, betale politiet nok for jobben de gjør – i det hele tatt må logistikken være i orden. Smakk-smakk, glem 100 % skikkelig saksbehandling, det er horder vi snakker om, og mister vi en – gjør vi en feil – så er det prisen.
Det siste fantastiske utspill fra UDI til asylmottakene i landet – var mailen de sendte nylig, der de oppfordret mottaksledere og -ansatte å oppfordre sine egne beboere til å søke permisjon i inntil seks måneder – slik at nyankomne kunne få plass. De ville få beholde tilskuddene sine, bare de holdt seg vekk.
Er det en nyhet?
Sannsynligvis. Det illustrerer også hvor presset UDI er.
Jeg vet ikke hvor smart det er med et mottak i Økernveien. Jeg er for likevel, uavhengig av klokskapen i prosjektet. 50 – 60 leiligheter gir 250 mennesker i høyblokka. De sier det er tettbygd i området. Vel, Oslo er tettbygd, uansett hvor man oppholder seg – spesielt i sentrum.
Selv skal jeg bo oppi bakken fra 1. august i år, men det er en kirke mellom mottak og leilighet – så jeg regner med at hvis de slipper ut fra mottaket, så går de andre veien, forbi moskeen og ndeover mot Grünerløkka, for å tjene seg en slant eller to. Jeg har ikke noe imot asylsøkere, så lenge de holder seg unna stuevinduene mine, liksom.
Hvorfor er tettbygde Oslo mer utsatt enn grisgrendte Os i Østerdalen? I Os blir hele bygda berørt. Øst i Oslo er ødelagt allerede. Det eneste som kan gjøre Oslo mer berørt, er hvis Najaden på Bygdøy blir brukt som asylmottak. Eller ett av kontorbyggene på Skøyen. De ubesudlete urbane områdene blir i alle fall færre og færre.
Vidar Kleppe synes det er en dårlig idè. Jeg er redd for at Demokratene synes ethvert nytt asylmottak er en dårlig idè – så lenge det ikke er lås på ytterdøra og væpnede vakter a’la Guantanamo i korridorene. Det bekrefter i alle fall hans (og Hege Storhaugs) tanke om at vi i Oslo blir islamifisert av talibanbønder innen 2050. Jeg er selv redd for religiøsitet og brennende ny- og gammelfrelste blikk, men ikke på langt nær så redd for det, som jeg er redd for Demokratenes (og dets likes) retorikk og skremsler.
Det er mulig Storhaug har rett. Jeg skjønner vi etterhvert kommer til en eller annen point of no return i forhold til å beholde det norskeste av det norske. Kanskje vi er over kanten, men jeg tror jo ikke verden står stille selv om vi er god på ostehøvler, joik og 17. mai. Jeg er for EU, ikke fordi jeg på død og liv vil inn i et åpent marked (vi er jo i markedet allerede), ikke fordi jeg tror det blir enklere, eller nærmere beslutningene, men heller fordi det betyr å være en del av noe større enn akkurat dette forbannede snevre og engstelige vi etterhvert har blitt så gode på.
Det er kanskje noen som tror at Arthur er villig til å selge seg ut, at Arthur mener at man skal akseptere andre kulturer betingelsesløst. Nei, Arthur vil at de som selger dop skal kastes ut hvis det er mulig. Vi trenger ikke importere banditter når vi har nok av våre egne. Jeg mener også at irakiske idiotfamilier på 13 personer, som terroriserer en bydel, skal få så både burka, hijab og kalott passer. Jeg er ikke for kjønnslemlestelse heller.
Det er mer det å løse oppgaven, akkurat i denne saken. Jeg er villig til å akseptere adgangskontroll, jeg er villig til å akseptere at dophandlere blir holdt under oppsyn – og jeg er mer enn for hurtigbehandling av enhver sak – kontra det å la saker trekke ut i langdrag. Det har etterhvert blitt så ille at selv utlendingene ikke vil ha flere utlendinger til Norge og Oslo (jeg ser at det er en fare for generalisering her – de gjør gjerne unntak for egen familie). Alvor: De “nye” ødelegger for de som har slitt og slitt for å få den lille aksept de har oppnådd.
Så, når jeg har tenkt gjennom, er jeg fremdeles for. Fordi dette er en nasjonal oppgave, og ikke fordi jeg er venn av alle utlendinger – eller så jævla åpen for falaffel og andre impulser. Noe sted må et svært transittmottak ligge. I Oslo sentrum vil kostnadene være mye lavere enn hvor som helst ellers på østlandet – bare tenk på transportkostnadene.
Legg de suicidale i 11. etasje.
Frank har stjålet en ståldør som han bukserer opp trappen. På natta. Politiet knuste den forrige. Frank får beskjed om at han må sette inn en sånn dør som alle de andre i oppgangen har – hvis ikke gjør vi det for ham, for hans regning. Frank bukserer ned ståldøra. På natta. Frank selger dop. Franks ringeklokke virker ikke. Det gjør de andre.
Ali bor i første. Oppover i etasjene bor elleve barn. Ali er syk. Han truer naboene sine, han skrur ned skiltene deres, han kaster en smijernsport fra første og ned i kjelleren. Han truer naboene sine med kniv. Politiet har ham på liste. Det betyr i praksis at de kan dukke opp, men ikke at de gjør noe annet enn å prate. Ali burde vært på institusjon. Han fikk tilsyn en halvtime eller to i uka av kommunen, men de avviklet da han angrep den kommuneansatte.
Tore sitter i fengsel. Han skal ut til sommeren. Naboene gruer seg fordi de hevder at Tore er psykopat. Hvis han ikke er det, så har han i alle fall en historie med trakassering og knivstikking. Han sitter inne for vold. Mot nabo. Alle skal bo et sted når de kommer ut av fengsel.
Erik rusler rundt i sentrum og kikker etter jenter. Han er god til å bo, han feier gårdsplassen av og til – men han har trøbbel med å finne jenter som vil ha sex med ham. Så er Erik litt homofob, eller ikke litt – han er såpass homofob at han må i fengsel for vold. Så sier han at jenter må da skjønne hva han vil, og at det ikke er å snakke. Han forteller at han har lyst å bare ta, at han er sinna. Erik er en røslig ung mann med litt tungt for å tenke. Han har kommet ut fra psykiatrisk og bor uten tilsyn. Han forteller sånne ting hvis noen sier “hei, Erik”.
I en gård er det så mye doptrafikk at kommunen selv takker nei til leiligheter der – men de gjør boligvedtak for enslike mødre, for eldre mennesker, i grunnen for folk som har mer eller midlertidig dårlig økonomi.
Folk som ikke kan bo, får bo. Dophuer, psykisk syke, kombinasjonsdiagnoser, psykopater. Jeg er glad for at jeg slipper å leve “i” det – at dette bare er papirproblemer. Min utfordring er å håndtere de fortvilte pensjonistene, de søvnløse, de knivtruede. Min utfordring er å forsvare at det tar tid å kaste ut folk som ikke kan bo. Min utfordring er å erkjenne at det er en eller annen propp i informasjonsflyten i det som kalles “oppover”. Det ser ikke ut til at politikere tar inn over seg hverdagen, det ser ikke ut til at politikere tar inn over seg konsekvensene av den politikken de fører.
Det er billigere å sette en sjuk jævel i en kommunal leilighet enn det er å ha vedkommende på institusjon. Det er billigere å gi vedkommende en halv time tilsyn i uka, selv om det er 360 halvtimer igjen i uka uten tilsyn. Det er billigere, det er billigere, det er mer effektivt, det er mer menneskelig.
Jeg lurer på om det ikke bare er prisen det kommer an på, at det ikke har med menneskelighet å gjøre. De få sjuke skal man være menneskelig overfor, de skal integreres i ordinære bomiljø. De som faktisk har boevne, får disse 360 andre halvtimene. Noen har ikke halvtimen engang.
Jeg har sluttet å svare i forhold til Ali, denne dritten skal få renne oppover, i motsetning til normalen.
Klippe, klippe, sa Arthur.
Nå ryker de siste 130 kurderne ut av landet, etter ti års vingling.
“De skulle reist før” – sier Dag Terje Andersen. Den til enhver tid sittende regjering hadde vinglet så mye at en UDI-direktør valgte illojalitet og menneskelighet, fremfor lojalitet og inkonsekvens. Han gikk på kurder-saken. Det er greit, Nordby viste at han var “hel ved” på denne.
Jeg var der i 1999, ved første vingling fra regjeringskvartalet. Første gang de endret spillereglene for akkurat denne gruppen. Ali og Omar kom samtidig. Ali fikk opphold, Omar fikk MUF – sakene var identiske, men Omars sak var ikke behandlet. De ga tilbakevirkende kraft til ordningen med MUF.
MUF betyr Midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening.
Dette var i beste fall urettferdig, man kunne satt en strek i kalenderen når vedtaket ble fattet, og ikke gitt vedtaket tilbakevirkende kraft. Det er som å spille fotball og så endre offsideregelen tjue minutter ut i kampen. De fikk arbeidstillatelse, de fikk lov å bosette seg ute i kommunene, de fikk seg arbeid – de flyttet ut av mottak og bar sin egen vekt. De hadde nemlig begrenset rett til stønader.
Norske kommuner elsket denne gruppen. “Kom til oss!” De visste, eller antok, at det ikke kom kone og barn. Så fikk de etableringstilskuddet, og så fikk de skatteinntektene. Fantastisk!
Så, etterhvert – forsvant den ene rettigheten etter den andre. Først arbeidstillatelsen, og de mistet etterhvert jobbene sine. Selv om de hadde betalt skatt, hadde de ikke rett på arbeidsledighetstrygd. De klarte ikke å betale for boligene sine. Etter flere år i arbeid, etter å ha gjort som “vi” forventet (klare seg selv), fikk de beskjed om å flytte tilbake til mottak.
Enkelte forsøkte sosialkontorene. Vi hadde en mediesak om hvem som skulle betale for folk som ikke hadde lovlig opphold, og det ble presisert at lov om sosiale tjenester også gjald for denne gruppen, slik at de fikk til livsopphold.
I Oslo ble det gøy. Hvilket sosialkontor man sognet til, var avhengig av fødselsnummer. Du kunne få 80 kroner dagen på Grorud. Hvis du bodde på Vinderen, eller hvor som helst, måtte du ta T-banen til Grorud, hente dine åtti kroner, ta T-banen tilbake. Du hadde da 40 kroner igjen, etter å ha betalt billettene dine. Dette var en daglig foreteelse, gutta skulle presses inn i mottak igjen.
Nordby ga opphold.
Erna fjernet oppholdet.
De anket (de skulle reist før, tenk at de anket!).
Ny arbeidstillatelse mens de ventet, noen fikk jobbe, noen fikk ikke. De startet med 2000 mennesker, det var 180 igjen. Nå er det rundt 130 som skal pakkes ut av landet. Det har tatt ti år.
Jeg lurer på hvordan de skal sendes ut. Om de får leilighet på Tøyen sammen med Krekar, om de har en innsmuglet kone med oppholdstillatelse, og en trygd som de kan leve av.
Av disse 2000 er det 130 igjen. De har altså fått ut 1870 personer. Politikken har i så måte vært en suksess.
– Jeg er opptatt av at det skal være en rettferdig behandling, sier Dag Terje Andersen.
- Virkelig?, sier Arthur ironisk.
Kommentarer